presentasjonsnavn = Stedsnavn for vanlig bruk
applikasjonsskjemaets definisjon = spesifikasjonen omfatter de vanlig brukte stedsnavn som inngår i Sentralt stedsnavnregister - SSR2
publiseringstidspunkt = 2020-04-29T20:31:46Z
http-URI = http://skjema.geonorge.no/SOSI/produktspesifikasjon/StedsnavnForVanligBruk/20181115/StedsnavnForVanligBruk
| _______Modellbegrep___________ | Definisjon___________ |
|---|---|
| Sted | Sted inneholder all egenskapene som er felles for de ulike stedsnavnene (og deres skrivemåter) for en lokalitet, uavhengig av språk. Med felles egenskaper menes posisjon, presentasjonsinformasjon, land, kommune, matrikkelnummer, navnetype, osv. |
| område | objektets utstrekning -- Definition -- area over which an object extends |
| posisjon | sted som objektet eksisterer på -- Definition -- location where the object exists |
| senterlinje | forløp som følger objektets sentrale del -- Definition -- cource follwed by the central part of the object |
| multipunkt | geometritype som benyttes for å representere flere objekter hvor egenskapene med unntak av geometrien er like |
| stedsnavn | navn på stedet/området/objektet. Her angir registerføreren hvilket språk (og eventuelt opphavsspråket), alfabetkode (styres av systemet), navnestatus, vedtaksmyndighet, primærfunksjon, osv. |
| land | Hvilke land steder ligger i. Tobokstavers kodeliste, subsett av ISO 3166-1 alpha-2. |
| navneobjekthovedgruppe | Hovedgruppene følger i hovedsak Inspire "NamedPlaceTypeValue", men populatedPlace og building er samlet under bebyggelse og hydrography er delt mellom sjø og ferskvann. |
| navneobjektgruppe | Inndeling i kategorier under hver hovedgruppe. |
| navneobjekttype | Stedets navneobjekttype er en underinndeling av navneobjektgruppene som igjen er inndeling av navneobjekthovedgruppene. |
| sortering | Sorteringsegenskapene skal benyttes til å angi stedets viktighet i forskjellige målestokker (i forhold til andre stedsnavn). |
| språkprioritering | Angir rekkefølgen av navn på forskjellige språk som skal vises på skilt og kart, jf. forskriften § 7 annet ledd. |
| stedsnummer | Stedsnummer, stedsnavnsnummer og skrivemåtenummer skal sammen utgjøre en såkalt tematisk id som brukes av registerførere som opplslagsnummer. Identifikatoren ligner litt på Gnr/Bnr/Fnr. Stedsnummeret er et løpende nummer systemet gir stedet som en identifikator. Stedsnummeret er unikt og kan ikke brukes om igjen. |
| kommune | Stedets kommunetilknytning avhenger av stedets geografiske beligenhet og viser hvlke kommuner stedet ligger i. |
| Fellesegenskaper | abstrakt objekttype som bærer sentrale egenskaper som er anbefalt for bruk i produktspesifikasjoner. Merknad: Disse egenskapene skal derfor ikke modelleres inn i fagområdemodeller. |
| identifikasjon | unik identifikasjon av et objekt |
| oppdateringsdato | dato for siste endring på objektetdataene Merknad: Oppdateringsdato kan være forskjellig fra Datafangsdato ved at data som er registrert kan bufres en kortere eller lengre periode før disse legges inn i datasystemet (databasen). |
| datauttaksdato | dato for uttak fra en database Merknad: Skiller seg fra Kopidato ved at en ikke skiller på om det er uttak fra en originaldatabase eller en kopidatabase. |
| Identifikasjon | Unik identifikasjon av et objekt i et datasett, forvaltet av den ansvarlige produsent/forvalter, og kan benyttes av eksterne applikasjoner som stabil referanse til objektet. Merknad 1: Denne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. Merknad 2: Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid, og ikke gjenbrukes i andre objekt. |
| lokal id | lokal identifikator av et objekt Merknad: Det er dataleverendørens ansvar å sørge for at den lokale identifikatoren er unik innenfor navnerommet. |
| navnerom | navnerom som unikt identifiserer datakilden til et objekt, anbefales å være en http-URI Eksempel: http://data.geonorge.no/SentraltStedsnavnsregister/1.0 Merknad : Verdien for nanverom vil eies av den dataprodusent som har ansvar for de unike identifikatorene og må være registrert i data.geonorge.no eller data.norge.no |
| versjon id | identifikasjon av en spesiell versjon av et geografisk objekt (instans) |
| Kommune | Selvstendig objekt som kan pekes til fra flere steder, og skal vise kommunen(e) det registrerte stedet er i. Denne skal ikke brukes for navnetypen "Kommune". |
| kommunenummer | Kommunenummer er nummer for å identifisere kommunerer og er et firesifret nummer (eks.: 0101) som er unikt for hver kommune i Norge |
| kommunenavn | Navnet på kommunen, navnet vises på flere språk dersom kommunen er flerspråklig. |
| fylkesnummer | Fylkesnummer er definerte identifikasjonskoder for norske fylker og to territorier (Svalbard og Jan Mayen) |
| fylkesnavn | Navnet på fylket, navnet vises på flere språk med riktig rekkefølge på spårkene dersom fylket er flerspråklig. |
| Skrivemåte | Her registreres en skrivemåte av stedsnavnet med opplysninger om status (godkjent/avslått/samlevedtak), anbefaling til offentlig bruk, løse tillegg, osv... |
| komplettskrivemåte | langform av alle skrivemåter avledet fra vanligste kasus for variasjonstillegg, kjernenavn og funksjonstillegg og med korrekt innbyrdes rekkefølge beskrevet i egenskapen rekkefølge. |
| skrivemåtestatus | henter gjeldende status (godkjent, vedtak, privat osv.) og prioritering for skrivemåten fra datatypen. |
| statusdato | hentes fra "fraDato" på Skrivemåtestatushistorikk. En gyldighetsdato som forteller når en status startet, f.eks. datoen for et vedtak. |
| skrivemåtenummer | stedsnummer, stedsnavnsnummer og skrivemåtenummer skal sammen utgjøre en såkalt tematisk id som brukes av registerførere som opplslagsnummer. Identifikatoren ligner litt på Gnr/Bnr/Fnr. |
| Stedsnavn | Navn på stedet/området/objektet. Her angir registerføreren hvilket språk (og eventuelt opphavsspråket), alfabetkode (styres av systemet), navnestatus, vedtaksmyndighet, primærfunksjon, osv... |
| offentlig bruk | om stedsnavnet har skrivemåtestatuser som gjør at det kan godkjennes for offentlig bruk. |
| navnesakstatus | nåværende saksbehandlingsstatus for stedsnavnet og de tilhørende skrivemåtene. |
| navnestatus | Nåværende navnestatus (Hovednavn, sidenavn, undernavn, feilført eller historisk). |
| navnesaksstatusdato | Hentes fra fraDato på Skrivemåtestatushistorikk. En gyldighetsdato som forteller når en status startet, f.eks. datoen for et vedtak. |
| språk | Angir hvilket språk stedsnavnet hører til, norsk, kvensk, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk osv. |
| stedsnavnnummer | Stedsnummer, stedsnavnsnummer og skrivemåtenummer skal sammen utgjøre en såkalt tematisk id som brukes av registerførere som opplslagsnummer. identifikatoren ligner litt på Gnr/Bnr/Fnr. Stedsnavnsnummer er et løpende nummer (starter på 1) systemet gir stedsnavnet som en identifikator. stedsnavnsnummeret er kun unikt under ett stedsnummer og kan ikke brukes om igjen for dette stedet. |
| skrivemåte | den skrivemåten av stedsnavnet som har en status som gjør at den anbefales til offentlig bruk. |
| annen skrivemåte | de andre skrivemåtene av stedsnavnet som ikke er anbefalt for offentlig bruk. |
| Fylkesnummer | nummerering av fylker i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste Merknad: Det presiseres at fylkesnummer alltid skal ha 2 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Fylkesnummer benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 2 sifre. |
| 01 | Østfold |
| 02 | Akershus |
| 03 | Oslo |
| 04 | Hedmark |
| 05 | Oppland |
| 06 | Buskerud |
| 07 | Vestfold |
| 08 | Telemark |
| 09 | Aust-Agder |
| 10 | Vest-Agder |
| 11 | Rogaland |
| 12 | Hordaland |
| 13 | Bergen (utgått) |
| 14 | Sogn og Fjordane |
| 15 | Møre og Romsdal |
| 16 | Sør-Trøndelag (utgått) |
| 17 | Nord-Trøndelag (utgått) |
| 18 | Nordland |
| 19 | Troms - Romsa |
| 20 | Finnmark - Finnmárku |
| 21 | Svalbard |
| 22 | Jan Mayen |
| 23 | Kontinentalsokkelen |
| 50 | Trøndelag |
| Kommunenummer | nummerering av kommuner i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste samt et utvalg av utgåtte numre Merknad: Det presiseres at kommune alltid skal ha 4 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Kommune benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 sifre. |
| 0101 | Halden |
| 0102 | Sarpsborg (utgått) |
| 0103 | Fredrikstad (utgått) |
| 0104 | Moss |
| 0105 | Sarpsborg |
| 0106 | Fredrikstad |
| 0111 | Hvaler |
| 0113 | Borge (utgått) |
| 0114 | Varteig (utgått) |
| 0115 | Skjeberg (utgått) |
| 0118 | Aremark |
| 0119 | Marker |
| 0121 | Rømskog |
| 0122 | Trøgstad |
| 0123 | Spydeberg |
| 0124 | Askim |
| 0125 | Eidsberg |
| 0127 | Skiptvet |
| 0128 | Rakkestad |
| 0130 | Tune (utgått) |
| 0131 | Rolvsøy (utgått) |
| 0133 | Kråkerøy (utgått) |
| 0134 | Onsøy (utgått) |
| 0135 | Råde |
| 0136 | Rygge |
| 0137 | Våler i Østfold |
| 0138 | Hobøl |
| 0211 | Vestby |
| 0213 | Ski |
| 0214 | Ås |
| 0215 | Frogn |
| 0216 | Nesodden |
| 0217 | Oppegård |
| 0219 | Bærum |
| 0220 | Asker |
| 0221 | Aurskog-Høland |
| 0226 | Sørum |
| 0227 | Fet |
| 0228 | Rælingen |
| 0229 | Enebakk |
| 0230 | Lørenskog |
| 0231 | Skedsmo |
| 0233 | Nittedal |
| 0234 | Gjerdrum |
| 0235 | Ullensaker |
| 0236 | Nes i Akershus |
| 0237 | Eidsvoll |
| 0238 | Nannestad |
| 0239 | Hurdal |
| 0301 | Oslo |
| 0401 | Hamar (utgått) |
| 0402 | Kongsvinger |
| 0403 | Hamar |
| 0412 | Ringsaker |
| 0414 | Vang (utgått) |
| 0415 | Løten |
| 0417 | Stange |
| 0418 | Nord-Odal |
| 0419 | Sør-Odal |
| 0420 | Eidskog |
| 0423 | Grue |
| 0425 | Åsnes |
| 0426 | Våler i Hedmark |
| 0427 | Elverum |
| 0428 | Trysil |
| 0429 | Åmot |
| 0430 | Stor-Elvdal |
| 0432 | Rendalen |
| 0434 | Engerdal |
| 0436 | Tolga |
| 0437 | Tynset |
| 0438 | Alvdal |
| 0439 | Folldal |
| 0441 | Os i Hedmark |
| 0501 | Lillehammer |
| 0502 | Gjøvik |
| 0511 | Dovre |
| 0512 | Lesja |
| 0513 | Skjåk |
| 0514 | Lom |
| 0515 | Vågå |
| 0516 | Nord-Fron |
| 0517 | Sel |
| 0519 | Sør-Fron |
| 0520 | Ringebu |
| 0521 | Øyer |
| 0522 | Gausdal |
| 0528 | Østre Toten |
| 0529 | Vestre Toten |
| 0532 | Jevnaker |
| 0533 | Lunner |
| 0534 | Gran |
| 0536 | Søndre Land |
| 0538 | Nordre Land |
| 0540 | Sør-Aurdal |
| 0541 | Etnedal |
| 0542 | Nord-Aurdal |
| 0543 | Vestre Slidre |
| 0544 | Øystre Slidre |
| 0545 | Vang |
| 0602 | Drammen |
| 0604 | Kongsberg |
| 0605 | Ringerike |
| 0612 | Hole |
| 0615 | Flå |
| 0616 | Nes i Buskerud |
| 0617 | Gol |
| 0618 | Hemsedal |
| 0619 | Ål |
| 0620 | Hol |
| 0621 | Sigdal |
| 0622 | Krødsherad |
| 0623 | Modum |
| 0624 | Øvre Eiker |
| 0625 | Nedre Eiker |
| 0626 | Lier |
| 0627 | Røyken |
| 0628 | Hurum |
| 0631 | Flesberg |
| 0632 | Rollag |
| 0633 | Nore og Uvdal |
| 0701 | Horten |
| 0702 | Holmestrand (utgått) |
| 0703 | Horten (utgått) |
| 0704 | Tønsberg |
| 0705 | Tønsberg (utgått) |
| 0706 | Sandefjord (utgått) |
| 0707 | Larvik (utgått) |
| 0708 | Stavern (utgått) |
| 0709 | Larvik (utgått) |
| 0710 | Sandefjord |
| 0711 | Svelvik |
| 0713 | Sande i Vestfold |
| 0714 | Hof (utgått) |
| 0716 | Re |
| 0717 | Borre (utgått) |
| 0718 | Ramnes (utgått) |
| 0719 | Andebu (utgått) |
| 0720 | Stokke (utgått) |
| 0721 | Sem (utgått) |
| 0722 | Nøtterøy (utgått) |
| 0723 | Tjøme (utgått) |
| 0725 | Tjølling (utgått) |
| 0726 | Brunlanes (utgått) |
| 0727 | Hedrum (utgått) |
| 0728 | Lardal (utgått) |
| 0805 | Porsgrunn |
| 0806 | Skien |
| 0807 | Notodden |
| 0811 | Siljan |
| 0814 | Bamble |
| 0815 | Kragerø |
| 0817 | Drangedal |
| 0819 | Nome |
| 0821 | Bø i Telemark |
| 0822 | Sauherad |
| 0826 | Tinn |
| 0827 | Hjartdal |
| 0828 | Seljord |
| 0829 | Kviteseid |
| 0830 | Nissedal |
| 0831 | Fyresdal |
| 0833 | Tokke |
| 0834 | Vinje |
| 0901 | Risør |
| 0903 | Arendal (utgått) |
| 0904 | Grimstad |
| 0906 | Arendal |
| 0911 | Gjerstad |
| 0912 | Vegårshei |
| 0914 | Tvedestrand |
| 0918 | Moland (utgått) |
| 0919 | Froland |
| 0920 | Øyestad (utgått) |
| 0921 | Tromøy (utgått) |
| 0922 | Hisøy (utgått) |
| 0926 | Lillesand |
| 0928 | Birkenes |
| 0929 | Åmli |
| 0935 | Iveland |
| 0937 | Evje og Hornnes |
| 0938 | Bygland |
| 0940 | Valle |
| 0941 | Bykle |
| 1001 | Kristiansand |
| 1002 | Mandal |
| 1003 | Farsund |
| 1004 | Flekkefjord |
| 1014 | Vennesla |
| 1017 | Songdalen |
| 1018 | Søgne |
| 1021 | Marnardal |
| 1026 | Åseral |
| 1027 | Audnedal |
| 1029 | Lindesnes |
| 1032 | Lyngdal |
| 1034 | Hægebostad |
| 1037 | Kvinesdal |
| 1046 | Sirdal |
| 1101 | Eigersund |
| 1102 | Sandnes |
| 1103 | Stavanger |
| 1106 | Haugesund |
| 1111 | Sokndal |
| 1112 | Lund |
| 1114 | Bjerkreim |
| 1119 | Hå |
| 1120 | Klepp |
| 1121 | Time |
| 1122 | Gjesdal |
| 1124 | Sola |
| 1127 | Randaberg |
| 1129 | Forsand |
| 1130 | Strand |
| 1133 | Hjelmeland |
| 1134 | Suldal |
| 1135 | Sauda |
| 1141 | Finnøy |
| 1142 | Rennesøy |
| 1144 | Kvitsøy |
| 1145 | Bokn |
| 1146 | Tysvær |
| 1149 | Karmøy |
| 1151 | Utsira |
| 1154 | Vindafjord ((utgått) |
| 1159 | Ølen (utgått) |
| 1160 | Vindafjord |
| 1201 | Bergen |
| 1211 | Etne |
| 1214 | Ølen (utgått) |
| 1216 | Sveio |
| 1219 | Bømlo |
| 1221 | Stord |
| 1222 | Fitjar |
| 1223 | Tysnes |
| 1224 | Kvinnherad |
| 1227 | Jondal |
| 1228 | Odda |
| 1231 | Ullensvang |
| 1232 | Eidfjord |
| 1233 | Ulvik |
| 1234 | Granvin |
| 1235 | Voss |
| 1238 | Kvam |
| 1241 | Fusa |
| 1242 | Samnanger |
| 1243 | Os i Hordaland |
| 1244 | Austevoll |
| 1245 | Sund |
| 1246 | Fjell |
| 1247 | Askøy |
| 1251 | Vaksdal |
| 1252 | Modalen |
| 1253 | Osterøy |
| 1256 | Meland |
| 1259 | Øygarden |
| 1260 | Radøy |
| 1263 | Lindås |
| 1264 | Austrheim |
| 1265 | Fedje |
| 1266 | Masfjorden |
| 1401 | Flora |
| 1411 | Gulen |
| 1412 | Solund |
| 1413 | Hyllestad |
| 1416 | Høyanger |
| 1417 | Vik |
| 1418 | Balestrand |
| 1419 | Leikanger |
| 1420 | Sogndal |
| 1421 | Aurland |
| 1422 | Lærdal |
| 1424 | Årdal |
| 1426 | Luster |
| 1428 | Askvoll |
| 1429 | Fjaler |
| 1430 | Gaular |
| 1431 | Jølster |
| 1432 | Førde |
| 1433 | Naustdal |
| 1438 | Bremanger |
| 1439 | Vågsøy |
| 1441 | Selje |
| 1443 | Eid |
| 1444 | Hornindal |
| 1445 | Gloppen |
| 1449 | Stryn |
| 1502 | Molde |
| 1504 | Ålesund |
| 1505 | Kristiansund |
| 1511 | Vanylven |
| 1514 | Sande i Møre og Romsdal |
| 1515 | Herøy i Møre og Romsdal |
| 1516 | Ulstein |
| 1517 | Hareid |
| 1519 | Volda |
| 1520 | Ørsta |
| 1523 | Ørskog |
| 1524 | Norddal |
| 1525 | Stranda |
| 1526 | Stordal |
| 1528 | Sykkylven |
| 1529 | Skodje |
| 1531 | Sula |
| 1532 | Giske |
| 1534 | Haram |
| 1535 | Vestnes |
| 1539 | Rauma |
| 1543 | Nesset |
| 1545 | Midsund |
| 1546 | Sandøy |
| 1547 | Aukra |
| 1548 | Fræna |
| 1551 | Eide |
| 1554 | Averøy |
| 1557 | Gjemnes |
| 1560 | Tingvoll |
| 1563 | Sunndal |
| 1566 | Surnadal |
| 1567 | Rindal |
| 1569 | Aure (utgått) |
| 1571 | Halsa |
| 1572 | Tustna (utgått) |
| 1573 | Smøla |
| 1576 | Aure |
| 1601 | Trondheim (utgått) |
| 1612 | Hemne (utgått) |
| 1613 | Snillfjord (utgått) |
| 1617 | Hitra (utgått) |
| 1620 | Frøya (utgått) |
| 1621 | Ørland (utgått) |
| 1622 | Agdenes (utgått) |
| 1624 | Rissa (utgått) |
| 1627 | Bjugn (utgått) |
| 1630 | Åfjord (utgått) |
| 1632 | Roan (utgått) |
| 1633 | Osen (utgått) |
| 1634 | Oppdal (utgått) |
| 1635 | Rennebu (utgått) |
| 1636 | Meldal (utgått) |
| 1638 | Orkdal (utgått) |
| 1640 | Røros (utgått) |
| 1644 | Holtålen (utgått) |
| 1648 | Midtre Gauldal (utgått) |
| 1653 | Melhus (utgått) |
| 1657 | Skaun (utgått) |
| 1662 | Klæbu (utgått) |
| 1663 | Malvik (utgått) |
| 1664 | Selbu (utgått) |
| 1665 | Tydal (utgått) |
| 1702 | Steinkjer (utgått) |
| 1703 | Namsos (utgått) |
| 1711 | Meråker (utgått) |
| 1714 | Stjørdal (utgått) |
| 1717 | Frosta (utgått) |
| 1718 | Leksvik (utgått) |
| 1719 | Levanger (utgått) |
| 1721 | Verdal (utgått) |
| 1723 | Mosvik (utgått) |
| 1724 | Verran (utgått) |
| 1725 | Namdalseid (utgått) |
| 1729 | Inderøy (utgått) |
| 1736 | Snåase – Snåsa (utgått) |
| 1738 | Lierne (utgått) |
| 1739 | Raarvihke – Røyrvik (utgått) |
| 1740 | Namsskogan (utgått) |
| 1742 | Grong (utgått) |
| 1743 | Høylandet (utgått) |
| 1744 | Overhalla (utgått) |
| 1748 | Fosnes (utgått) |
| 1749 | Flatanger (utgått) |
| 1750 | Vikna (utgått) |
| 1751 | Nærøy (utgått) |
| 1755 | Leka (utgått) |
| 1756 | Inderøy (utgått) |
| 1804 | Bodø |
| 1805 | Narvik |
| 1811 | Bindal |
| 1812 | Sømna |
| 1813 | Brønnøy |
| 1815 | Vega |
| 1816 | Vevelstad |
| 1818 | Herøy i Nordland |
| 1820 | Alstahaug |
| 1822 | Leirfjord |
| 1824 | Vefsn |
| 1825 | Grane |
| 1826 | Hattfjelldal |
| 1827 | Dønna |
| 1828 | Nesna |
| 1832 | Hemnes |
| 1833 | Rana |
| 1834 | Lurøy |
| 1835 | Træna |
| 1836 | Rødøy |
| 1837 | Meløy |
| 1838 | Gildeskål |
| 1839 | Beiarn |
| 1840 | Saltdal |
| 1841 | Fauske – Fuossko |
| 1842 | Skjerstad (utgått) |
| 1845 | Sørfold |
| 1848 | Steigen |
| 1849 | Hamarøy – Hábmer |
| 1850 | Divtasvuodna – Tysfjord |
| 1851 | Lødingen |
| 1852 | Tjeldsund |
| 1853 | Evenes |
| 1854 | Ballangen |
| 1856 | Røst |
| 1857 | Værøy |
| 1859 | Flakstad |
| 1860 | Vestvågøy |
| 1865 | Vågan |
| 1866 | Hadsel |
| 1867 | Bø i Nordland |
| 1868 | Øksnes |
| 1870 | Sortland – Suortá |
| 1871 | Andøy |
| 1874 | Moskenes |
| 1901 | Harstad (utgått) |
| 1902 | Tromsø |
| 1903 | Harstad – Hárstták |
| 1911 | Kvæfjord |
| 1913 | Skånland |
| 1915 | Bjarkøy (utgått) |
| 1917 | Ibestad |
| 1919 | Gratangen |
| 1920 | Loabák – Lavangen |
| 1922 | Bardu |
| 1923 | Salangen |
| 1924 | Målselv |
| 1925 | Sørreisa |
| 1926 | Dyrøy |
| 1927 | Tranøy |
| 1928 | Torsken |
| 1929 | Berg |
| 1931 | Lenvik |
| 1933 | Balsfjord |
| 1936 | Karlsøy |
| 1938 | Lyngen |
| 1939 | Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono |
| 1940 | Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono |
| 1941 | Skjervøy |
| 1942 | Nordreisa |
| 1943 | Kvænangen |
| 2001 | Hammerfest (utgått) |
| 2002 | Vardø |
| 2003 | Vadsø |
| 2004 | Hammerfest |
| 2011 | Guovdageaidnu – Kautokeino |
| 2012 | Alta |
| 2014 | Loppa |
| 2015 | Hasvik |
| 2016 | Sørøysund (utgått) |
| 2017 | Kvalsund |
| 2018 | Måsøy |
| 2019 | Nordkapp |
| 2020 | Porsanger – Porsá?gu – Porsanki |
| 2021 | Kárášjohka – Karasjok |
| 2022 | Lebesby |
| 2023 | Gamvik |
| 2024 | Berlevåg |
| 2025 | Deatnu – Tana |
| 2027 | Unjárga – Nesseby |
| 2028 | Båtsfjord |
| 2030 | Sør-Varanger |
| 2111 | Spitsbergen |
| 2121 | Bjørnøya |
| 2131 | Hopen |
| 2211 | Jan Mayen |
| 2311 | Sokkelen sør for 62 grader Nord |
| 2321 | Sokkelen nord for 62 grader Nord |
| 5001 | Trondheim |
| 5004 | Steinkjer |
| 5005 | Namsos |
| 5011 | Hemne |
| 5012 | Snillfjord |
| 5013 | Hitra |
| 5014 | Frøya |
| 5015 | Ørland |
| 5016 | Agdenes |
| 5017 | Bjugn |
| 5018 | Åfjord |
| 5019 | Roan |
| 5020 | Osen |
| 5021 | Oppdal |
| 5022 | Rennebu |
| 5023 | Meldal |
| 5024 | Orkdal |
| 5025 | Røros |
| 5026 | Holtålen |
| 5027 | Midtre Gauldal |
| 5028 | Melhus |
| 5029 | Skaun |
| 5030 | Klæbu |
| 5031 | Malvik |
| 5032 | Selbu |
| 5033 | Tydal |
| 5034 | Meråker |
| 5035 | Stjørdal |
| 5036 | Frosta |
| 5037 | Levanger |
| 5038 | Verdal |
| 5039 | Verran |
| 5040 | Namdalseid |
| 5041 | Snåase – Snåsa |
| 5042 | Lierne |
| 5043 | Raarvihke – Røyrvik |
| 5044 | Namsskogan |
| 5045 | Grong |
| 5046 | Høylandet |
| 5047 | Overhalla |
| 5048 | Frosnes |
| 5049 | Flatanger |
| 5050 | Vikna |
| 5051 | Nærøy |
| 5052 | Leka |
| 5053 | Inderøy |
| 5054 | Indre Fosen |
| 0712 | Larvik |
| 0715 | Holmestrand |
| 0729 | Færder |
| Land kode | Landkoder, subsett av ISO 3166-1 alpha-2 som kun inneholder de landkodene som vi har bruk for for å konvertere SSR til SSR 2.0. Etter produksjonsetting utvides kodelista ved behov. Merk: XZ - "Internasjonalt farvann" og ZZ "Uspesifisert" er brukerdefinerte koder (tillatt etter ISO-beskrivelsen). Det vil si at koden ikke har noen bestemt betydning i ISO-kodelista, og vår kodeliste må være tilgjengelig for at eksterne parter kan tolke vår bruk av kodeverdiene. |
| Norge | Norge |
| Danmark | Danmark |
| Sverige | Sverige |
| Finland | Finland |
| Island | Island |
| Grønland | Grønland |
| Russland | Russland |
| Storbritannia | Storbritannia |
| Tyskland | Tyskland |
| Svalbard_og_ jan_ mayen | Svalbard og Jan Mayen |
| Færøyene | Færøyene |
| internasjonalt farvann | Brukerdefinert |
| uspesifisert | Brukerdefinert |
| Navnesakstatus kode | Saksgang/statuser finnes i modellen "Diagrammer" i Perforce (stedsnavnDok/trunk/diagrammer) |
| forenklet vedtak | Skrivemåten av stedsnavnet er vedtatt fordi den har vedtak eller er godkjent i en annen funksjon. |
| iverksatt vedtak | Skrivemåten av stedsnavnet er bestemt ved vedtak. |
| klagenemda | Hvis vedtaksmyndigheten står ved sitt valg av skrivemåte i klagesaken blir saken sendt videre til klagenemnda. De kan (men trenger ikke) innhente høringsuttalelser fra Språkrådet, Sametinget og departement. |
| klage iverksatt vedtak ikke trukket tilbake | Det er kommet inn klage på vedtak for stedsnavnet, der vedtaket er iverksatt. Det er ikke fremsatt ønske om at vedtaket trekkes tilbake i klageperioden, eller slikt ønske er ikke tatt til følge av vedtaksmyndigheten. |
| klage vedtak trukket tilbake | Det er kommet inn klage på vedtak for stedsnavnet, der vedtaket er iverksatt. Det er fremsatt ønske om at vedtaket trekkes tilbake i klageperioden, og ønsket er tatt til følge av vedtaksmyndigheten. |
| skal ikke behandles etter loven | Registrering av stedsnavn som ikke skal behandles etter lov om stadnamn, der det altså ikke kan reises navnesak og følgelig navnesakstatus ikke er relevant. Stedsnavnets skrivemåter registreres med status Privat eller Internasjonal. |
| navn bestemt av navnemyndighet | Registrering av stedsnavn som er bestemt av navnemyndighet, f.eks. kommunen ved behandling etter matrikkelloven. Ikke alle navnetyper kan behandles på denne måten, det mest aktuelle er adressenavn. |
| navnesak reist | Det er reist navnesak for stedsnavnet etter lov om stadnamn, herunder navnesak reist på bakgrunn av klage på normering av stedsnavn etter samlevedtak. |
| samlevedtak | Stedsnavnet har blitt normert i et samlevedtak, jf. forskrift om skrivemåten av stadnamn § 8, femte ledd. |
| samlevedtak trukket tilbake | Samlevedtak kreves trukket tilbake i forbindelse med at navnesak reises for stedsnavnet på bakgrunn av klage på normering av stedsnavn etter samlevedtak. |
| ubehandlet | Stedsnavn som det ikke har vært gjennom noen form for saksgang. |
| vedtak iverksetting utsatt | Det er gjort vedtak for stedsnavnet etter lov om stadnamn, men iverksetting av vedtaket er utsatt til klagefristen er ute, jf. forskrift om skrivemåten av stadnamn § 12. |
| Navneobjekthovedgruppe | Hovedgruppeinndelingen av navneobjekttyper. |
| terreng | Alle grupper som beskriver terrengformasjoner. Tilsvarer Inspire temaet "landform". |
| markslag | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe Markslag. Tilsvarer Inspire temaet "landcover". |
| ferskvann | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe Ferskvann. Under Inspire temaet "hydrography" som vi har delt i to. |
| sjø | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe Sjø. Under Inspire temaet "hydrography" som vi har delt i to. |
| bebyggelse | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe bebyggelse. Tilsvarer Inspire temaet "building" og "populatedPlace". |
| infrastruktur | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe infrastruktur. Tilsvarer Inspire temaet "transportNetwork". |
| offentlig administrasjon | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe offentlig administrasjon. Tilsvarer Inspire temaet "administrativUnit". |
| kultur | Alle grupper som er relevante under hovedgruppe Kultur. Tilsvarer Inspire temaet "protctedSite". |
| Navneobjektgruppe | Gruppeinndelingen av navneobjekttypene |
| terrengområder | Samlegruppe for objekttyper som beskriver terrengoverflate over større områder. |
| høyder | Samlegruppe for objekttyper som er høyere enn andre objektyper i samme område. |
| senkninger | Samlegruppe for objekttyper som er senket ned i forhold til andre objekttyper i samme område. |
| flater | Samlegruppe for objekttyper som flate terrengområder. |
| skråninger | Samlegruppe for objekttyper som beskriver hellende terreng. |
| terrengdetaljer | Samlegruppe for objekttyper som beskriver spesielle terrengdetaljer. |
| bart fjell | Samlegruppe for objekttyper som beskriver overflater av bart fjell. |
| løsmasseavsetninger | Samlegruppe for objekttyper som beskriver avsetting av løse masser. |
| vegetasjon | Samlegruppe for objekttyper som beskriver vegetasjonen. |
| våtmark | Samlegruppe for objekttyper som beskriver våt/fuktig mark. |
| dyrkamark | Samlegruppe for objekttyper som beskriver ulike typer dyrket mark. |
| is og permafrost | Samlegruppe for objekttyper som er fryst. |
| uttak og deponi | Samlegruppe for objekttyper av menneskeskapte uttak eller fyllinger. |
| stillestående vann | Samlegruppe for objekttyper av ferskvann som ser ut til å stå stille. |
| ferskvannskontur | Samlegruppe for objekttyper som beskriver omrisset av objekter med ferskvann. |
| grunner i ferskvann | Samlegruppe for objekttyper under vannflaten som stikker høyere opp enn resten av området, men ikke vesentlig over vannflaten. |
| rennende vann | Samlegruppe for objekttyper som beskriver rennenede ferskvann. |
| detaljer i ferskvann | Samlegruppe for objekttyper som beskriver detaljer i ferskvann. |
| farvann | Samlegruppe for objekttyper som beskriver større områder av sjø. |
| kystkontur | Samlegruppe for objekttyper som beskriver grensa mellom sjø og tørt land. |
| grunner i sjø | Samlegruppe for objekttyper under havflaten som stikker høyere opp enn resten av området, men ikke vesentlig over vannflaten. |
| sjøbunn | Samlegruppe for objekttyper som beskriver sjøbunnen. |
| detalj i sjø | Samlegruppe for objekttyper som beskriver detaljer i sjøen. |
| bebyggelsesområder | Samlegruppe for objekttyper som beskriver områder med flere bygninger samlet innenfor et begrenset område. |
| gardsbebyggelse | Samlegruppe for objekttyper som beskriver områder med samling av bebyggelse som hovedsakelig er knyttet til landbruk. |
| bolighus | Samlegruppe for objekttyper som beskriver enkeltbygninger til boligformål som er bebodd midlertidig eller permanent. |
| næring | Samlegruppe for objekttyper som beskriver enkeltbygninger til næringsformål. |
| institusjoner | Samlegruppe for objekttyper som beskriver enkeltbygninger eller mindre samlinger av bygninger av institusjonell karakter. |
| fritidsanlegg | Samlegruppe for objekttyper som beskriver bygningsmessige og naturlige anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter. |
| veg | Samlegruppe for objekttyper som beskriver objekter som brukes til ferdsel, både motorisert og til fots. |
| bane | Samlegruppe for objekttyper som beskriver funksjoner knyttet til skinnegående kjøretøy. |
| luftfart | Samlegruppe for objekttyper som beskriver anlegg hvor luftfartøy lander og tar av. |
| sjøfart | Samlegruppe for objekttyper som beskriver anlegg som har tilknytning til sjøfart. |
| navigasjon | Samlegruppe for objekttyper som beskriver navigasjonshjelpemidler for skipsfart. |
| samferdselsanlegg | Samlegruppe for objekttyper som beskriver anlegg som brukes i forbindelse med transport, både for kjøretøy og til fots. |
| energi | Samlegruppe for objekttyper som beskriver anlegg for energi produksjon og transport. |
| kommunikasjon | Samlegruppe for objekttyper som beskriver anlegg for radiokommunikasjon. |
| administrative indelinger | Samlegruppe for objekttyper som beskriver alle typer administrative inndelinger. |
| verne- og bruksområder | Samlegruppe for objekttyper som regulerer vern og bruksrettigheter. |
| kulturminner | Samlegruppe for objekttyper som er vernet som kulturminner. |
| kulturinstitusjoner | Samlegruppe for objekttyper som beskriver institusjoner for kulturell aktivitet. |
| Navneobjekttype | Navneobjekttypene som stedsnavn er delt inn i. |
| administrativ bydel | Offisielt navn på bydelsforvaltningen i et angitt område. |
| adressenavn | Offisielt adressenavn, veg-/gatenavn eller områdenavn, jf. § 2 bokstav e i matrikkelforskriften. |
| adressetilleggsnavn | Et stedsnavn som er en del av den offisielle (veg-)adressen, jf. § 54 i matrikkelforskriften; vanligvis bruksnavn eller sjeldnere bygnings-/institusjonsnavn. |
| allmenning | Område hvor rettighetene er regulert og fordelt på flere. |
| alpinanlegg | Anlegg for slalåm, utfor, snøbrett osv. |
| ankringsplass | Opplagsplass for store fartøy. |
| annen administrativ inndeling | Andre administrative inndelinger som ikke tilhører øvrige navneobjekttyper. |
| annen bygning for religionsutøvelse | Synagoge, moské, frikirke, menighetshus, kloster, gravkapell, bårehus, krematorium. |
| annen industri- og lagerbygning | Mindre industri- og produksjonsbedrift eller lager. |
| annen kulturdetalj | Alle andre typer kulturdetaljer, f.eks. lekeplass, utkikkstårn, fiskeplass, og lignende. |
| annen terrengdetalj | Små detaljer som ikke dekkes av andre navneobjekttyper innenfor kategorien. |
| annen vanndetalj | Andre navngitte forhold i ferskvann. |
| badeplass | Offentlig eller privat badeplass. |
| bakke | Terrengskråning, særlig om siden av en ås eller haug. |
| bakke veg | Allment kjent bakke på alle typer veger og gater. |
| bakke i sjø | Skrånende sjøbunn. |
| bakketopp i sjø | Undersjøisk knaus, kolle eller haug. |
| banestrekning | Jernbanestrekning, tunnelbane eller trikkelinje/-strekning. |
| banke | Flatt, større undervannsområde. |
| banke i sjø | Større grunt område i sjøen med dypere vann omkring; fiskegrunn. |
| barnehage | Offentlig og privat barnehage. |
| basseng i sjø | Vid, undersjøisk dal. |
| bekk | Rennende vann i naturlig vannvei, vanligvis smalere enn 3 meter. |
| berg | Markert eller avrunda høyde med stein, steinmasse (med eller uten vegetasjon). |
| bergverk | Gruve, skjerp og mineraluttak i dagen eller under jorda. |
| boligblokk | Stort (bolig)hus av mur, betong med over fire boliger som har felles trapp(er) eller heis(er). |
| boligfelt | Regulert boligområde. |
| bomstasjon | Større bomanlegg på offentlig veg. |
| borettslag | Bofellesskap i blokk eller flerbebyggelse. |
| botn | Innerste del av en dal; rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet. |
| bru | Både på veg og jernbane. |
| bruk | Navn på (landbruks)eiendom med ett eller flere bruksnummer under ett gardsnummer, jf. lov om stadnamn §§ 2 og 8. |
| brygge | Mindre, fastbygd bryggeanlegg. |
| busstopp | Stoppested for rutegående vegtrafikk. |
| by | Tettbygd sted som er større og (til dels) innehar viktigere funksjoner enn andre tettbygde steder / tettsteder. |
| bydel | Kulturmessig del av by. |
| bygdelag bygd | Stort, uregulert gards- og boligområde. |
| bygg for jordbruk fiske og fangst | Til primærnæring, f.eks. naust, uthus, sommerfjøs eller gamme. |
| båe | Fjell eller stein under vannflaten. |
| båe i sjø | Spiss grunne; blindskjær som sjøen bryter over. |
| båke | Fast sjømerke. Sprinkelverk bygget i tre eller metall. |
| campingplass | Alle typer, med/uten campinghytter, campingvogner og telt. |
| dal | Mellomstor eller liten dal. |
| dalføre | Stor dal med sidedaler. |
| dam | Vann bak oppbygd hindring, oftest i en elv, for å få jevn vannføring til fløting, til kraftverk eller for å hindre skadeflom. |
| del av innsjø | Mindre del av innsjø. |
| egg i sjø | Undersjøisk kant mot havdyp. |
| eid | Lavt eller smalt parti mellom to vannkanter (elv eller vann). |
| eid i sjø | Landstripe med sjø på begge sider som binder sammen to landområder. |
| eiendom | Navn på eiendom som ikke er bruksnavn, ev. felles stedsnavn for flere eiendommer. |
| elv | Rennende vann i naturlig vannvei, vanligvis bredere enn 3 meter. |
| elvemel | Bratt sand-/grusskråning langs elv eller vann. |
| elvesving | Naturlig sving i elv eller bekk. |
| enebolig mindre boligbygg | Navn på mindre eiendom for fast bosetting. Hovedsakelig eiendom hvor eier kan bestemme skrivemåten (jf. § 8 i lov om stadnamn og § 54 i matrikkelforskriften). Kan også omfatte eget navn på bygg, eller våningshus/gardsbruk som ikke er gitt eget matrikkelnummer. |
| eng | Kultivert slåtte-/gressmark. |
| fabrikk | Større industrivirksomhet. |
| farled skipslei | Allment kjent seglingslei/farvannsområde med dybdeforhold passende for skip av en viss størrelse. |
| fengsel | Bygning der arresterte eller dømte personer soner straff. |
| ferjekai | Ferjekai i fast regulert ferjesamband. |
| ferjestrekning | Ferjesamband som inngår i områdets samferdselsnett. |
| fiskeplass i sjø | Navngitt fiskested; fiskemed. |
| fjell | Høyereliggende område (over tregrensa) med stein og sva og lite vegetasjon som reiser seg over landskapet omkring (med høye berg og nuter). |
| fjell i dagen | Lite/ingen vegetasjon; sva, svaberg. |
| fjellheis | Gondolbane og trallebane for frakt av folk. |
| fjellkant | Aksel, skulder, nese og bryn. |
| fjellkjede i sjø | Lengre, sammenhengende undersjøisk fjellformasjon. |
| fjellområde | Større område med fjell og fjellandskap. |
| fjellside | Åpent, skrånende terreng i fjellet. |
| fjelltopp i sjø | Undersjøisk fjelltopp. |
| fjord | Arm av havet inn i fastlandet. |
| fjordmunning | Område ytterst i en fjord. |
| flyplass | Offentlig godkjent, avgrenset område med start- og landingsplass for fly. |
| fløtningsanlegg | Kunstig fløtningsanlegg. |
| fonn | Liten snø- eller isflate som vanligvis ikke smelter om sommeren. |
| fornøyelsespark | Store, regulerte anlegg. |
| forretningsbygg | Bygning for kontor-, salg- og servicevirksomhet. |
| forsamlingshus kulturhus | Teater, kino, samfunnshus, grendehus o.l. |
| forskningsstasjon | Bemannet forskningsstasjon eller meteorologisk stasjon med bygningsmasse. |
| foss | Vann i tilnærmet fritt fall. |
| fritidsbolig | Eget navn på hytter og hus som ikke er ment for fast bosetting. |
| fylke | Offisielt navn. |
| fyllplass | Plass for deponering av masse som stein, jord og søppel. |
| fyrlykt | Linse og lyskilde anbrakt i hus eller liknende. Ikke flytende. |
| fyrstasjon | Automatisk og ubemannet. Et fast anlegg hvor linse og lyskilde er anbrakt i hus, tårn eller spesielt bygg. Ikke flytende. |
| gammel bosettingsplass | Nedlagt bruk, seter, boplass hvor bygningen(e) er borte eller bare tuftene er tilbake. |
| garasje hangarbygg | Trikkestall, bussgarasje, flyhangar eller lokomotivstall. |
| gard | Felles navn for et helt gardsnummer (jf. § 8 i lov om stadnamn). |
| gass- oljefelt i sjø | Navngitt gass- eller oljefelt i havet. |
| geologisk struktur | Navngitt struktur/formasjon i berggrunnen. |
| gjerde | Oppsatt stengsel, vern, skille mellom jordstykker, eiendommer eller beiteområder. |
| gravplass | Alle typer gravlunder, gravplasser. |
| grend | Mindre uregulert gards-, seter- og boligområde. |
| grensemerke | Offisielt grensemerke: Varde, tre, stein, bolt, kors o.l. |
| grind | Port i gjerde. |
| grotte | Naturlig fjellgrotte. |
| grunne | Lite område under vann som hever seg fra området rundt. |
| grunne i sjø | Markant forhøyning av havbunnen. |
| grunnkrets | Offisielt navn på grunnkrets. |
| gruppe av tjern | To eller flere små tjern. |
| gruppe av vann | To eller flere vann. |
| grustak steinbrudd | Uttaksplass/-område for sand, grus, pukk, skifer eller stein. |
| grøft | Rennende vann i oppgravd vannvei, f.eks. dreneringsgrøft i myr. |
| halvøy | Større nes i ferskvann med smalt eid mot fastland. |
| halvøy i sjø | Større nes med smalt eid mot fastland. |
| haug | Liten, markant forhøynet terrengform. |
| havdyp | Stort, dypt område i havet. |
| havn | Sted der fartøy laster, losser eller søker ly for vær og sjø. |
| havnehage | Inngjerdet beitemark. |
| havområde | Del av et hav. |
| havstrøm | Kontinuerlig bevegelse av vann (i havet) på grunn av klimatiske forhold eller tidevann. |
| hei | Berglendt, høyere beliggende område med beitemark. |
| heller | Utoverhengende bergvegg eller berghule. |
| helseinstitusjon | Aldershjem, rekreasjonshjem og lignende. |
| historisk bosetting | Ubebodd eller forlatt bosetting med bestående bygningsmasse eller ruiner. |
| holdeplass | Ubetjent stoppested for jernbane, tunnelbane og/eller trikk. |
| holme | Liten øy i ferskvann. |
| holme i sjø | Liten øy. |
| holmegruppe i sjø | To eller flere små øyer. |
| hotell | Større, offentlig godkjent overnattingssted. |
| hylle | Flatt, tilnærmet vannrett område i fjellside. |
| hylle i sjø | Undersjøisk benk; klippeavsats, kant, fremspring, avsats. |
| hyttefelt | Offentlig eller privat hyttefelt. Regulert område med høy utnyttelsesgrad. |
| høl | Dyp elvebunn under foss eller etter et stryk. |
| høyde | Høyereliggende terrengform, mindre omfattende enn ås og større enn haug. |
| idrettsanlegg | Alle typer utendørsanlegg for idrett. |
| idrettshall | Alle typer innendørsanlegg, f.eks. ishall, svømmehall, idrettshall og ridehall. |
| industriområde | Større, sammenhengende område til industri- og næringsformål. |
| innsjø | Stort vann. |
| isbre | Større sammenhengende snø- eller isområde som ikke smelter i løpet av sommeren. |
| iskuppel | Konveks ismasse av en viss tykkelse i større bre eller innlandsis. |
| jernstang | Fast sjømerke av typen jernstang eller jernsøyle. |
| jorde | Kultivert dyrkningsmark. |
| juv | Kløftlignende dal eller canyon. |
| kabel | Alle typer kabler i sjø eller i ferskvann. |
| kai | Større, fastbygd bryggeanlegg. |
| kanal | Kunstig eller naturlig vannvei eller gjennomseiling. |
| kilde | Oppkomme, olle, kildeutspring, osv. |
| kirke | Kirke, kapell, arbeidskirke o.l. |
| klakk i sjø | Fjellknatt på sjøbunnen. |
| klopp | Liten gangbru av stokker og/eller stein over bekker og elver, i myr eller i fjæra. |
| kommune | Offisielt navn. |
| kontinentalsokkel | Område med grunt hav rundt kontinentene. Ofte brukt om et lands økonomiske interessesone til sjøs. |
| korallrev | Rev som er dannet av koraller. |
| kraftgate rørgate | Store tilførselsrør for kraftanlegg. |
| kraftledning | Stor strømoverføringsledning. |
| kraftstasjon | Alle typer / alle størrelser til energiproduksjon (f.eks. el. og varme). |
| krater | Skål- eller traktformet senkning i jordoverflaten forårsaket av vulkansk aktivitet eller av meteorittnedslag. |
| landingsplass | Landingsplass for helikopter og/eller privatfly. |
| landskapsområde | Område der drag i landskapet, naturforhold, arealbruk og bosetting er samlende og skiller seg fra tilgrensende områder. |
| lanterne | En innretning hvor linsen med eller uten beskyttelsesglass utgjør en del av den bærende del av konstruksjonen. Ikke flytende. |
| li | Skrånende terreng. |
| lon | Utbuktning i elv eller bekk der vannet renner stille. |
| lysbøye | Flytende innretning for farvannsmerking med en lanterne som lyskilde. |
| matrikkeladressenavn | Et stedsnavn som inngår i den offiselle adressen ved matrikkeladresser, jf. § 55 tredje ledd i matrikkelforskriften. |
| melkeplass | Seterplass uten hus (ev. med enkelt skur) brukt til melking av husdyr. |
| militært bygg anlegg | Militærleir. |
| mo | Større, flatt landområde (ofte skogkledd). |
| molo | Fast byggverk, utstikkende voll i sjøen. |
| morenerygg i sjø | Marin israndavsetning. |
| museum galleri bibliotek | Alle typer museum, galleri og bibliotek. |
| myr | Alle typer fra åpen gressmyr til våt moldjord dekket med kjerr. |
| nasjon | Offisielt navn på selvstendig stat eller land. |
| navnegard | Opprinnelig navn fra før garden ble oppdelt i gards- og bruksenheter. Navnegardens utbredelse kan omfatte flere enn ett gardsnummer. |
| nes | Landområde stikkende ut i ferskvann. |
| nes i sjø | Landområde stikkende ut i sjø. |
| nes ved elver | Landet mellom to møtende elver. |
| offersted | Alle typer offersted. |
| oljeinstallasjon | Stasjonær olje- og gassinstallasjon (fast eller flytende). |
| oppdrettsanlegg | Anlegg for foring og stell av husdyr til de kan settes i produksjon eller slaktes; oppforing av fisk (og andre sjødyr) i fangenskap. |
| os | Innløp eller utløp av elv eller bekk i innsjø/vann/tjern eller sjø (saltvann). |
| overett | To sjømerker, med eller uten lys, som, når de peiles på linje, viser kurs for gjennomseiling. |
| park | Kultivert grøntområde i by/tettsted. |
| parkeringsplass | Tomt (eller bygning) for parkering av biler. |
| pensjonat | Mindre, offentlig godkjent overnattingssted. |
| platå i sjø | Stor, flat forhøyning som skiller seg fra havbunnen omkring. |
| poststed | Offisielt poststed/postnummerområde. |
| pytt | Lite vannhull (mindre enn tjern). |
| ras i sjø | Undersjøisk rasområde med stein, jord, sand eller leire. |
| rasteplass | Rasteplass definert og lagt til rette av Statens vegvesen eller annen offentlig myndighet. |
| renne kløft i sjø | Undersjøisk dal, kanal, senkning, ravine, fure, spor, rille o.l. |
| rev i sjø | Grunne, banke av stein/fjell (som strekker seg ut fra en kyst). |
| rygg | Langstrakt terrengform. |
| rygg i sjø | Undersjøisk ås, åskam eller fjellrygg. |
| rørledning | Alle typer rørledninger: Olje, gass, vann o.l. |
| rådhus | Administrasjonssenteret i den administrative enheten, f.eks. stat, fylke, kommune. |
| sadel i sjø | Undersjøisk skar mellom to høyere topper/rygger. |
| sand | Finkornede avsetninger (sand og/eller grus). |
| senkning | Flat forsenkning, dalsenkning. |
| serveringssted | Serveringssted uten overnatting. |
| seter støl | Enklere landbruksbebyggelse med hus. Kan ha periodisk fast bosetting, vanligvis sommerstid. |
| setervoll | Ryddet, gressbevokst område på seter uten hus. |
| severdighet | Minnesmerke, arkeologiske funn o.l. |
| sjødetalj | Detalj som ikke dekkes av andre sjø-navneobjekttyper. |
| sjøvarde | Varde av stein eller betong primært for navigering til sjøs. |
| sjøstykke | Stykke av sjøen utanfor land, vanligvis innaskjærs eller i kystnære farvann. |
| skar | Markant senkning i fjell eller berg. |
| skiheis | Skitrekk og stolheis i skianlegg. |
| skjær | Fjell eller stein i vannflaten. |
| skjær i sjø | Bergrunn nær eller rett over vannflaten. |
| skog | Alle typer fra stor barskog til og med vierkratt i Finnmark. |
| skogholt | Mindre samling av trær. |
| skogområde | Større område med skog og mark. |
| skole | Offentlig og privat skole. |
| skolekrets | Skolekrets definert av kommunen. |
| skredområde | Område der det går eller har gått skred. |
| skytebane | Bane for øvelse el. konkurranse i skyting. |
| skytefelt | Militært sprengingsfelt, bombe- og skytefelt, både på land og sjø. |
| slette | Åpent, flatt område. |
| sluse | Kunstig løfteanretning for båter i vassdrag. |
| småbåthavn | Regulert havneanlegg for småbåter. |
| sokkel i sjø | Undersjøisk fjellfot. |
| sokn | Kirkesokn i Den norske kirke. |
| soneinndeling til havs | Fiskerisone, havrettssone og lignende. |
| stake | Flytende sjømerke. Ofte kalt bøyestake, stakebøye, kubbestake. |
| stasjon | Stoppested for jernbane, tunnelbane og/eller trikk. Som regel betjent. |
| statistisk tettsted | Tettsted etter Statistisk sentralbyrås klassifisering som brukes for å lage statistikk over befolkning og tettsteder. |
| stein | Frittliggende steinblokk. |
| sti | Stistrekning, råk, slepe (gammel drifteveg), reindriftsveg. |
| strand | Sand-, grus- eller steindekket område i vannkanten ved elv eller vann. |
| strand i sjø | Sand-, grus- eller steindekket område i sjøkanten. |
| stryk | Del av elv, bekk der vannet går i stryk (og skiller seg tydelig fra resten av elva/bekken). |
| stup | Loddrett, svært bratt berg. |
| stø | Båtplass i vannkanten uten naust. |
| sund | Innsnevret område i vann eller vassdrag. |
| sund i sjø | Innsnevret område mellom øyer eller fastland. |
| sykehus | Offentlig og privat sykehus. |
| søkk | Mindre markant, begrenset fordypning. |
| søkk i sjø | Stor eller liten grop på sjøbunnen. |
| taubane | Heis til frakt av gods/høy, ikke persontrafikk. |
| tettbebyggelse | Bebygd område uten sentrumskarakter. |
| tettsted | Mindre, bymessig bebygd område med sentrumskarakter. |
| tettsteddel | Kulturmessig del av tettsted. |
| tjern | Lite vann. |
| topp | Tind, markant topp på fjell, berg, ås osv. |
| torg | Stor, åpen plass i en by. |
| torvtak | Sted for uttak av myrtorv, brenntorv eller veksttorv. |
| traktorveg | Driftsveg anlagt for traktorbruk. Ikke fremkommelig med vanlig personbil. |
| tunnel | Vanlig tunnel, rasoverbygg eller undergang. Både på veg og jernbane. |
| turisthytte | Overnattingssted utenfor tettbygd område. |
| t v- radio- eller mobiltelefontårn | Alle typer bakkebasert telekommunikasjon. |
| tømmervelte | Midlertidig lagringsplass for tømmer. |
| undersjøisk vegg | Fjellside i havet. |
| universitet høgskole | Offentlig og privat høgskole og universitet. |
| ur | Steinområde, steinrøys. |
| utmark | Beitemark i skog og mark vekk fra garden (og innmarka). |
| utsiktspunkt | Både fra tårn og på bakken. |
| utstikker | Flytende bryggeanlegg. |
| vad | Vadested, vanligvis der en stistrekning krysser elv, bekk eller vann. |
| vaktstasjon beredsskapsbygning | Bygning for politi/brann/los/toll/ambulanse/fly- og skipsovervåkning. |
| valgkrets | Valgkrets definert av kommunen. |
| vann | Middels stort vann. |
| varde | (Som oftest) oppstablet stein som skal markere sti, grensemerke, trigonometrisk punkt o.l. |
| vegbom | Mindre bomanlegg på privat veg. |
| vegkryss | Allment kjent vegkryss i alle typer veger og gater. |
| vegstrekning | Navn på vegstrekning som ikke nødvendigvis har et formelt vedtak, og ikke er det samme som adressenavnet. Det kan være f.eks. fjelloverganger, turistrekninger og ringveger rundt en by. |
| vegsving | Allment kjent sving på alle typer veger og gater. |
| verneområde | Et område med spesiell natur- og/eller kulturverdi som er formelt vedtatt vernet etter offentlig regelverk. Alle typer, både på sjø og land. |
| vidde | Høyereliggende (fjell)område med lite høydevariasjoner innenfor området, som regel over tregrensa. |
| vik | Kil eller bukt i vann eller vassdrag. |
| vik i sjø | Kil, bukt. |
| vulkan i sjø | Vulkan eller slamvulkan på havbunnen. |
| våg i sjø | Fjordarm, større vik. |
| øy | Tørt landområde i ferskvann atskilt fra fastlandet. |
| øy i sjø | Tørt landområde atskilt fra fastlandet. |
| øygruppe | To eller flere øyer i ferskvann. |
| øygruppe i sjø | To eller flere øyer. |
| øyr | Sand-/grusområde i elvemunning, elvedelta både mot innsjø/vann og saltvann. |
| ås | Langstrakt høydedrag. |
| Navnestatuskode | Kodene angir et hierarki stedsnavna i mellom, som sier noe om hvilket som blir brukt mest, like mye eller ikke er i bruk lengre. |
| hovednavn | Verdien betyr at stedsnavnet er i større bruk enn andre navn for samme sted innenfor en språkform. |
| sidenavn | Brukes der det ikke kan fastslås at ett av to eller flere forskjellige navn har større bruksverdi enn andre. |
| undernavn | Brukes der ett av to forskjellige navn har mindre bruksverdi enn det andre stedsnavnet, som vurderes som hovednavnet. |
| historisk | Brukes der stedsnavnet ikke er i bruk lenger og dermed ikke er aktuell å vurdere i en navnesak. |
| feilført | Brukes der stedsnavnet har vært registrert på feil sted. |
| Skrivemåtestatus kode | skrivemåtestatus |
| godkjent | Dokumentert skrivemåte fra før 01.07.1991 fra offentlig utgitte kart eller dokument (matrikkel, offentlig brevveksling osv.). Gjelder også ved forenklet saksgang når primærfunksjonen er godkjent. Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng. |
| historisk | Historisk skrivemåte som ikke lenger er aktuell. Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng. |
| internasjonal | Brukes i områder utenfor der lov om stadnamn gjelder, og språk/språkform kan være så ymse. Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng. |
| privat | Navn på private objekter som hoteller, hytter, bedrifter. Utenfor lov om stadnamn, eier av lokaliteten er ikke offentlig organ etter lovens §1 tredje ledd. Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng. |
| vedtatt | Skrivemåte som er vedtatt etter Lov om stadnamn. Gjelder også ved forenklet saksgang når primærfunksjonen er vedtatt. Stedsnavnet skal alltid brukes i offentlig sammenheng. |
| vedtatt navneledd | Godkjent skrivemåte med navneledd (ikke hele navnet) som er vedtatt gjennom samlevedtak. Ved etterregistrering av godkjent skrivemåte der det finnes samlevedtak, skal skrivemåten ha statusen Godkjent og deretter VedtattNavneledd dersom skrivemåten er i tråd med samlevedtaket. Stedsnavnet kan brukes i offentlig sammenheng. |
| uvurdert | Alle skrivemåter som ikke har vært til behandling som navnesak etter lov om stadnamn, og som heller ikke kan defineres som godkjente. Stedsnavnet skal ikke brukes i offentlig sammenheng. |
| foreslått | Skrivemåte som er til behandling i navnesak etter lov om stadnamn, og som ikke kan defineres som godkjent. Skal ikke brukes i offentlig sammenheng. |
| Sortering1 kode | Kode for sortering av viktighet av stedsnavn, brukes til å vurdere om stedsnavnet skal vises i ulike målestokker og ved konflikt under visning. Alle store bokstaver fra og med A til og med N, A er minst viktig og N er viktigst. N er navn på land store hav osv, mens A er på terrengdetaljer. |
| viktighet a | Minst viktige objekt tegnes til slutt vanligvis i små målestokker. |
| viktighet b | Viktigere enn A |
| viktighet c | Viktigere enn A og B |
| viktighet d | Viktigere enn C men mindre viktig enn E |
| viktighet e | Viktigere enn D men mindre viktig enn F |
| viktighet f | Viktigere enn E men mindre viktig enn G |
| viktighet g | Viktigere enn F men mindre viktig enn H |
| viktighet h | Viktigere enn G men mindre viktig enn I |
| viktighet i | Viktigere enn H men mindre viktig enn J |
| viktighet j | Viktigere enn I men mindre viktig enn K |
| viktighet k | Viktigere enn J men mindre viktig enn L |
| viktighet l | Viktigere enn K men mindre viktig enn M |
| viktighet m | Viktigere enn L men mindre viktig enn N |
| viktighet n | Høyest prioritet, de viktigste navnene, tegnes vanligvis fra små målestokker. |
| Språk kode | Subsett av ISO 639-3 som inneholder trebokstavs-koder de språkene som trengs for å konvertere innholdet fra SSR. Kodelisten kan utvides ved behov etter produksjonssetting. |
| dansk | Dansk |
| tysk | Tysk |
| engelsk | Engelsk |
| færøysk | Færøysk |
| finsk | Finsk |
| kvensk | Kvensk |
| fransk | Fransk |
| irsk | Irsk |
| islandsk | Islandsk |
| grønlandsk | Grønlandsk |
| lulesamisk | Lulesamisk |
| nederlandsk | Nederlandsk |
| nordsamisk | Nordsamisk |
| norsk | Norsk |
| russisk | Russisk |
| svensk | Svensk |
| sørsamisk | Sørsamisk |
| skoltesamisk | |
| Språkprioritering kode | Kodeliste som angir visningsrekkefølgen til stedsnavn på forskjellig språk. Det er de første fem verdiene i kodene (de norske språkene) som varierer mellom kodene, ellers er det lik (alfabetisk i forhold til ISO-kodeverdien) rekkefølge på språkene som ikke er aktuelle for behandling etter lov om stadnamn. |
| lulesamisk-nordsamisk-skoltesamisk-sørsamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme. |
| lulesamisk-sørsamisk-nordsamisk-skoltesamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der sørsamisk kan forekomme. |
| nordsamisk-skoltesamisk-lulesamisk-sørsamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, nordsamisk område. |
| norsk-lulesamisk-nordsamisk-skoltesamisk-sørsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk. |
| norsk-lulesamisk-sørsamisk-nordsamisk-skoltesamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der sørdsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk. |
| norsk-nordsamisk-skoltesamisk-lulesamisk-sørsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, nordsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med nordsamisk. Denne brukes også for steder utenfor fastlandet. |
| norsk-sørsamisk-lulesamisk-nordsamisk-skoltesamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, sørsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med sørsamisk. |
| sørsamisk-lulesamisk-nordsamisk-skoltesamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, sørdsamisk område. |
| kvensk-nordsamisk-skoltesamisk-lulesamisk-sørsamisk-norsk | Brukes i samisk forvaltningsområde, dersom kvensk skal prioriteres over nordsamisk. |
| kvensk-norsk-nordsamisk-skoltesamisk-lulesamisk-sørsamisk | Brukes i norsk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over norsk. |
| norsk-skoltesamisk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltningsområde dersom skoltesamisk skal prioriteres over norsk. |
| skoltesamisk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk-norsk-kvensk | Brukes i skoltesamisk forvaltningsområde dersom skoltesamisk skal prioriteres over nordsamisk. |
| kvensk-skoltesamisk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk-norsk | Brukes i samisk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over skoltesamisk. |
| kvensk-norsk-skoltesamisk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk | Brukes i norsk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over norsk. |
| norsk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, nordsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med nordsamisk. |
| norsk-lulesamisk-nordsamisk-sørsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk. |
| norsk-lulesamisk-sørsamisk-nordsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, lulesamisk område der sørdsamisk kan forekomme sammen med lulesamisk. |
| norsk-sørsamisk-lulesamisk-nordsamisk-kvensk | Brukes i norsk forvaltingsområde, sørsamisk område der lulesamisk kan forekomme sammen med sørsamisk. |
| nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, nordsamisk område. |
| lulesamisk-nordsamisk-sørsamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der nordsamisk kan forekomme. |
| lulesamisk-sørsamisk-nordsamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, lulesamisk område der sørsamisk kan forekomme. |
| sørsamisk-lulesamisk-nordsamisk-norsk-kvensk | Brukes i samisk forvaltningsområde, sørdsamisk område. |
| kvensk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk-norsk | Brukes i samisk forvaltningsområde, dersom kvensk skal prioriteres over samisk. |
| kvensk-norsk-nordsamisk-lulesamisk-sørsamisk | Brukes i norsk forvaltningsområde dersom kvensk skal prioriteres over norsk. |